Vennskap

- Det var et helt spesielt år som jeg tror jeg aldri vil oppleve igjen. Når jeg tenker tilbake vil jeg mene at jeg sugde til meg alt. Jeg tror ikke jeg ville klart å nyte det mer eller gjort noe annerledes. Det er selvfølgelig godt å tenke på. Men shit as! - tiden fyker likevel, og du aner ikke hvor mye jeg savner det! Jeg skulle så ønske jeg kunne få oppleve det en gang til, men jeg vet jo at det er over, så jeg kan ikke gjøre annet enn å minnes godt over det og ta vare på de vennskapene som ble skapt.

- Jeg vet at dere har sagt det til dem minst en million ganger allerede, men si det til dem alle igjen og hils fra meg og fortell dem; NYT DET, utfordre dere og ta del i så mye dere kan, by på dere selv og ha det gøy!

- Alle jeg ble kjent med, alt jeg var så heldig å få være med på, og ta del i, alt jeg lærte og alt jeg opplevde - Når jeg tenker tilbake på året, ser jeg for meg en stor fargeklatt med mange sprudlende og fine spreke farger! For å lage en metafor på dette beskriver det ALT ved det året inneholdt. For det første viste det tydelig Valdres` fabelaktige natur; sensommerens grønne blader og den fine blå innsjøen, for ikke å snakke om en så å si konstant blå og skyfri himmelen. Så kom høstens røde, grønne og gule blader som malte lerretet i nye farger. Ja selv den hvite vinteren ble fargesprakende på sin måte; I bakken kjørte vi i nydelige solnedganger med pudder under skiene og skijakker og -bukser i alle regnbuens farger.

- Så mange fine og forskjellige mennesker samlet under et tak utgjorde ikke annet enn en stor blomsterbukett, der hver blomst kunne utfolde seg i den retningen den ønsket.

 

- Fra å gå fra det konkrete til det litt mer, kall det abstrakt hvis det blir i riktig sammenheng, viser den herlige fargeklatten også mangfoldet i aktiviteter, utflukter og ja selve her-dagslivet på skolen. Og så da, sist men ikke minst det aller viktigste, samholdet, tryggheten, kjærligheten og respekten. Så mange fine og forskjellige mennesker samlet under et tak utgjorde ikke annet enn en stor blomsterbukett, der hver blomst kunne utfolde seg i den retningen den ønsket. For meg utgjør alt dette tilsammen verdens fineste og mest fargesprakende maleri, som er både en fryd å se på og som samtidig forteller mange fantastisk historier. Hvilken historie man vil høre, kommer an på hvor på lerretet man ser. Men felles for alle historiene og inntrykket av hele maleriet er action, høyenergi og mye overskudd, et ønske om å dele, en stadig sult etter å lære og å oppleve mer. Kokt ned til ordene- for en GOD stemning!

- Ord for dagen og de daglige oppfordringene vi fikk fra fellesskapet kan jeg si uten tvil, bidro til at jeg tok, stor som liten, minst 100 flere utfordringer enn hva jeg kanskje ellers ville gjort. Oppfordringer og feedback er en del av grunnlaget for å utvikle seg! For meg skapte det trygghet, en følelse av å bli sett og en lyst til å prøve. Ja selv om jeg allerede hadde gått på tryne for endte gang, var fortsatt lysten der til å lykkes.

Takk for en helt fantastisk tid! En varm klem fra Kjersti Rishovd